Covid kan få seniorer til å slutte å jobbe tidligere
Foto: Yay Images.
Yrkesaktive i 50- og 60-årene sier at de gleder seg mindre til å gå på jobb, jobben er blitt mindre viktig for dem, og de ønsker å gå av 1,7 år tidligere enn de sa før korona, skriver Senter for seniorpolitikk.
Pandemien har endret arbeidslivet i mange bransjer og yrker. Senter for seniorpolitikk har bedt Ipsos undersøke eldre arbeidstakeres arbeidsmotivasjon fire ganger gjennom pandemien.
Andelen 50-74-åringer som svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben har sunket fra 71 prosent i 2018 til 61 prosent i 2021. De som svarer at arbeidet er viktig for dem har sunket fra 52 til 45 prosent.
Andelen eldre arbeidstakere som gleder seg til å tre helt ut av arbeidslivet har vært stabil i mange år. Men i januar 2021 steg andelen som gleder seg til å slutte å jobbe fra 44 til 53 prosent. Det høye tallet holdt seg også høyt i oktober 2021.
Fra 2003 til 2015 steg ønsket avgangsalder i Norsk seniorpolitisk barometer. Så flatet det ut i noen år. De to siste årene er det ikke lenger tvil om at den stigende trenden har snudd, og at folk ønsker å slutte å jobbe i stadig lavere alder. Fra august 2019 til oktober 2021 sank ønsket avgangsalder fra 66,6 til 64,7 år blant arbeidstakere over 50 år.
«Det er alvorlig for hele samfunnet om vi mister årskull av erfaren arbeidskraft,» sier direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.
Ipsos har også spurt de eldre arbeidstakerne om hva de opplever som mest problematisk ved arbeidet under koronapandemien. Samlet svarer ansatte mellom 50 og 74 år oftest at de har opplevd økt arbeidspress, for mye bruk av digitale verktøy og engstelse for egen helse eller smittesituasjon.
Ansatte i undervisning og helse har i størst grad opplevd negative konsekvenser. Ansatte med utdannelse på høyskole- og universitetsnivå er mest lei av å bruke digitale verktøy.
Kvinner har opplevd mer økt arbeidspress enn menn. Ansatte i offentlig sektor opplever mer arbeidspress og redsel for smitte enn ansatte i privat sektor. Særlig har senioransatte i helse og sosialomsorg opplevd økt arbeidspress.
En forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning fra 2020 viste at seniorene har håndtert økt bruk av digitale verktøy under pandemien like godt som yngre aldersgrupper. Østerud mener at endringer og restriksjoner som strammes til, lettes og strammes til igjen kan føre til at flere i alle aldersgrupper går lei. Påkjenninger ved pandemien bygger seg dessuten opp over tid.
«Noen går lei, og vi ser at arbeidstakere som har mulighet for det, vil kunne vurdere å slutte å jobbe tidligere enn de ellers ville gjort,» sier Østerud.
Det er imidlertid generelt fortsatt stor interesse for arbeid blant seniorene, og den svekkede interessen for fortsatt arbeid har ennå ikke gitt seg utslag i sysselsettingsstatistikken.
«Vi har fått veldig foruroligende svar fra de yrkesaktive seniorene. Trøsten er at når man kommer til en alder der man faktisk kan bli pensjonist, så er det mange som skyver på sluttdatoen sin, likevel. Så det er ikke for sent for arbeidsgiverne å ta tak i sine seniorer,» sier Østerud.